DNS tjenester
informasjon
oppdatert: 4. mars 2014
Hva er DNS (Domain Name System)
Hva er DNS
Alle servere som tilbyr tjenester på Internett lokaliseres ved et eller flere unik(e) ip-nummer. Eksempel på ip-nummer er: 217.116.81.10. Domenenavn er memorerbare navn for ip-nummer. Domenenavn blir automatisk oversatt til ip-nummer av DNS (domenenavnsystemet). Dermed kan domenenavn som er lette å huske benyttes til å aksessere servere og tjenester på Internett. Domenenavnsystemet er telefonkatalogen til Internett. På samme måten som du slår opp et navn i telefonkatalogen for å finne det tilhørende telefonnummert, brukes domenenavnet til oppslag i domenenavnsystemet. Oppslaget setter i gang et søk etter en IP-adresse, som brukes til å kontakte den maskinen som har den tjenesten du ønsker. Det er nokså opplagt at en telefonsamtale ikke gå gjennom telefonkatalogen. Tilsvarende går heller ikke internett-trafikk gjennom domenenavnsystemet.

Domenenavnsystemet er bygget opp som et hierarki og kan sammenlignes med et rotsystem. Det øverste nivået kalles ofte DNS-roten eller bare roten. Toppdomenene er det øverste nivået under roten. Det finnes to typer toppdomener. Den ene typen er landskoder, som for eksempel .no og .se. Her fastsettes regelverket nasjonalt. Den andre typen er de generiske toppdomenene, som .com, .org og .net. Her fastsettees regelverket globalt.

På nivået under toppdomenet ligger det som vi vanligsvis tenker på som domenenavn., slik som registrar.no. Noen toppdomener har også egne kategoridomener på dette nivået. Dette er domener som er satt av for bestemte grupper, slik for eksempel kommune.no, museum.no og dep.no. På nivå under finnes underdomener som f.eks. www.registrar.no.

Hva skjer nå domenenavn blir slått opp?
Hvert domenenavn har et sett med maskiner som besvarer spørsmål om adresser under domenenavnet. Disse maskinene kalles navntjenere. Stort setter er kommunikasjon med disse maskinene usynlig for brukeren. Nedenfor er et eksempel på hva som skjer nå du skriver inn domenenavn "www.uio.no" i adressefeltet i nettleseren din:
  1. En liten programsnitt (stub resolver) i datamaskinen din (operativsystemet ditt) tar kontakt med en egen datamaskin som er satt opp for å behandle oppslag i domenenavnsystemet, en såkalt rekursiv resolver. Denne maskinen ligger som oftest hos internettleverandøren (Internet Service Provider = ISP).

  2. Den rekursive resolveren får i oppdrag å finne IP-adressen til "www.uio.no". Den sender spørsmålet videre til en av navntjenerene for roten i domenenavnsystemet. Rotnavntjeneren kjenner bare til nivået under seg i hiarkiet, sender denner derfor tilbake en liste over navntjenere for .no.

  3. Resolver sender spørsmålet på nytt til en av navntjenerene for .no. Disse kjenner også bare til nivået under seg, og sender tilbake en liste over navntjenere for uio.no.

  4. Relolver gjentar spørsmålet til av navntjenerene for uio.no, som svarer tilbake med IP-adressen for wwww.io.no

  5. Resolver sender IP-adressen til din datamaskin. Når nettleseren får adressen, kan den den ta kontakt med uio (Universitetet i Oslo) sine webtjener og laste ned de aktuelle nettsidene.

Brukerveiledning for oppsett av navntjenere
Etter innlogging vil boken du nå befinner deg i inneholde et skjema for hvert av domenene du er registrar-kontakt for. I skjemaet kan du legge inn koblinger mellom ip-nummer (eller annen informasjon) og (under-)domenet i våre navntjenere. I skjemaet kan du også endre navntjenere for domenet. Bytte navntjenere skjer ved en oppdatering av Norid's navntjenere med hvilke navntjenere som er ansvarlig for domenet. For mer generell informasjon om DNS se siden "DNS" under "Dokumentasjon".