DNS
informasjon
oppdatert: 11. mars 2005
Domenenavnsystemet
Domenenavnsystemet er hierarkisk oppbygd av toppdomener (TLD), hoveddomener og flere nivåer med underdomener. TLD (Top Level Domain) kan inndeles i generiske (gTLD) og geografiske (ccTLD) domener, hvor sistnevnte har tilknytning til geografiske områder idenfisert etter kodene i standarden ISO 3166.
eksempler
 gTLD:  com    net    org    mil    biz    name    info 
 ccTLD:  no   se   de
 hoveddomener:   registrar.no    norid.no    icann.org 
 underdomener:   www.registrar.no    www.java.sun.com 

Hvert enkelt domenenavn (topp-, hoved- eller under-domene) identifiserer en gruppe med Resource Record. Resource Record lagrer informasjon om domenet og innholder 4-fire felt: type, class, TTL og RDATA.
type indikerer hvilken type informasjon recorden innholder.
class indikererer hvilken protokoll-familie informasjonen har gyldighet for (IN=Internett).
TTL indikerere maksimalt hvor lenge informasjonen bør lagres/benyttes av mottager. 86400 sekunder tilsvarer ett døgn
RDATA er selve informasjonsverdien
Resource Record
 type   class   TTL   RDATA 
 A   IN   86400   IP-nummer 
 A6   IN   86400   IP-nummer versjon 6 
 MX   IN   86400   Tall  Domenenavn 
 CNAME   IN   86400   Domenenavn 
 NS   IN   86400   Domenenavn 
 PTR   IN   86400   Domenenavn 
 RP   IN   86400   e-postadresse 
 SOA   IN   86400   Div 
 HINFO   IN   86400   Diverse 
 TXT   IN   86400   Ascii-tekst info 
A-record leses for å finne ip-nummer tilhørende domenenavnet ved bruk IP-protokoll versjon 4 (standard idag). A6-record leses ut for å finne IP-nummer tilhørende domenavnet ved bruk av IP-protokoll versjon 6 (ny kommende standard). MX-record leses av e-postklienter for å finne domenenavn til mailserver (MX-record gjør det mulig å få weboppslag på og e-post til et domene f.eks. "registrar.no" å gå til to forskjellige maskiner). NS-record innholder domenenavn på navntjeneren som lagrer alle resource record tilhørende domenet. SOA-record inneholder domenenavn til "primary authorative" navntjener, e-postadresse til administrator for zonen, serienummer og hvor lenge recordene i zonen kan leve i nettet. RP-record (responible person) innholder e-postadresse til administrator for zonen. HINFO-record kan innholder diverse server informasjon, ingen spesielle krav til hvilke opplysninger som skal oppgis.

PTR-recorden er litt spesiell. Recorden innholder domenenavn og benyttes til å oversette IP-nummer til domenenavn. PTR-record benyttes innenfor IN-ADDR.ARPA zonen (gren av domenetreet). IN-ADDR.ARPA grenen har 255 grener under seg, hver gren har igjen 255 grener under seg som igjen har 255 grener under seg som igjen har 255 grener under seg. Hvert blad i dette treet idenfifisers med et IP-nummer.F.eks IP-nummert til "ns1.registrar.no" er 217.116.81.10. Dette er IP-nummert blir til identifikasjonen 10.81.116.217.IN-ADDR.ARPA. I identifikatoren blir rekkefølgen på de fire tallene (bytene) i IP-nummeret snudd og tillagt IN-ADDR.ARPA. For å finne domenavnet til IP-nummer 217.116.81.10 må en lese ut PTR-recorden til 10.81.116.217.IN-ADDR.ARPA.

Distribuert databasesystem
For å hindre flaskehalser på Internett er lagringen av domenenavnsystemet (resource record) spredd på mange servere (navntjenere). Navntjeneren er organisert i en hiarkisk struktur. På toppen er det 15 servere med domenavn "a.root.-servers.net" til "m.root-servers.net". Disse navnserverene innholder NS-record for alle TLD (Top Level Domain). NS-recorden forteller hvilke navntjener som betjener TLD. For "no" er det pt. følgende navntjenere: x.nic.no, y.nic.no, z.nic.no, not.norid.no, njet.norid.no, slave1.sth.netnod.se. Navntjenerene for "no" innholder NS-record for alle domener registrert under ".no". NS-recordene forteller hvilke navntjener som betjener domenavnet.

Den hiarkiske strukturen vil trolig ha ført til store trafikk problemer om ikke navntjenerene utførte midlertidig lagring (cache) av recorder. TTL-verdien i recorden angir hvor lenge navntjenere kan lagre en record. Kommer det med kort mellomrom flere henvendelser på samme domenenavn vil navntjeneren returne recorder fra cachen. Uthenting fra cache er såkalt ikke "authorativt" svar.

Navntjenere kan settes opp til å behandle domeneoppslag rekursivt eller ikke. Ved ikke rekursivt oppsett vil navntjeneren kun returnere resource record den selv har i databasen. Authorative navntjenere, som nevnt over, tillater vanligvis ikke rekursivt oppslag. Ved å tillate rekursivt opplag vil navntjeneren returner resource record for domener den selv ikke er authorativ for og foreta et søk på nettet etter ønskete recorder.

For å finne ut hvilke verktøy du kan benytte for å lese ut resource record fra navntjenere se FQA spørsmål spørsmål 7.2.

Eksempel 1: Webklient skal lese http://registrar.no
Default navntjener blir kontaktet. Default navntjener sjekker i lokal cache om den har lagret Resource Record tilhørende registrar.no. Hvis svaret er nei, kontakter default navntjener NORID's navntjenere og leser ut NS-recordene tilhørende registrar.no. NS-recordene forteller hvilke navntjenere som har ansvar for zonen. Default navntjenere kontakter en av navnttjenere som betjener zonen til registrar.no. Zonen til registrar.no betjenes av våre navntjenere. Vår navntjener vil returnere A-recorden til registrar.no tilbake til default navntjener som sender recorden videre til webklient.

I Microsoft operativsystem er default navntjenere spesifisert i Kontroll-panel | Nettverk | Protokoller | TCP/IP | Gatway. I Unix operativsystemer er default navntjenere spesifisert i filen /etc/resolver.

Eksempel 2: E-postklient skal sende mail til firmapost@registrar.no
Dette blir likt som i eksempel over bortsett fra at våre navntjenere vil returnere MX-record i stedet A-record for domene registrar.no. MX-recorden innholder domenenavnet "mail.registrar.no". Som tilleggsinformasjon vil våre navntjenere returnere A-record for mail.regsitrar.no. Det siste er tilfelle når domenenavnet til mailserver tilhører samme zone.

Delegert administrasjon
Hvert TLD er underlagt en administrasjon (registry). NORID er registry for ".no". NORID drifter navntjenere for alle hoveddomener registrert under .no. I deres navntjenere er det registrert minst to NS-recorder som peker til seperate navntjenere som betjener hoveddomenet. NORID drifter i tillegg en database, whois-registeret, med opplysninger om eiere og kontaktpersoner til domenene. Whois-registeret logger også alle endringer av domene-opplysninger. Alle domeneregistreringer og endringer av opplysninger må godkjennes av NORID. Oppgavene til registry for de ulike TLD varierer noe.

Under de fleste TLD er det mulig å registrere hoveddomener (nivå-2 domener). Unntak er her f.eks. ".uk" der det kun er tillatt å registrere nivå-3 domener (eks: registrar.com.uk). Eier av hoveddomene har vanligvis rettighetene til alle underdomener, dette er tilfelle for .no.

De fleste registry har delegert selve registreringsjobben til registrarer. Registrarer for .no-domener tar imot bestillinger fra kunder og sender disse elektronisk til NORID. Vi drifter egne navntjenere og tilbyr deg som kunde webgrensnitt for rask og enkel oppdateringen navntjenerene.