Dokumentasjon
informasjon
oppdatert: 11. mars 2005
DNS
DNS (Domain Name System) er et hiarkisk navnsystem som bl.a. gjøre det mulig å benytte domenenavn i stedet for IP-nummer til å identifisere maskiner tilknyttet Internett. DNS har et distribuert databasesystem bestående av navntjenere. Vi drifter navntjenerer for våre kunder og tilbyr dem webgrensesnitt for oppdatering av opplysninger tilhørende deres domener, se under tilleggstjenester boken DNS. Her ønsker vi å gi bakgrunnsinformasjon som skal gi bedre forståelse av DNS og spesielt de oppdateringene som kan utføres, se boken DNS i denne dokumentasjonen.

Webhotell
I denne dokumentasjonen ønsker vi å gi en kort introduksjon i bruk av vårt webhotell ved å vise hvordan et enkelt registrerings-skjema kan implementeres ved ulike teknikker. Vi håper eksemplene avdekker noen av fordelene og ulempene ved de ulike programmeringsspråkene. Det er referanser og linker til utdypende informasjon.

Det er mulig å programmer både klient og server for å bestemme innhold og utsende til websidene. På klientsiden er vel mange kjent med bruk av HTML, men det finnes flere muligheter for programmering av nettleseren, se boken webklient-programmering.

Programmering av webserver gjøre det mulig å lagre og hente ut informasjon fra disk og databaser. Her er det flere mulige programmeringsspåk som kan benyttes, se boken webserver-programmering.

Kommunikasjon mellom nettleser og webserver er definert i protokollen (kommunikasjons standard) HTTP (HyperTekst Transfer Protocol). Webserver-programmering forutsetter kjennskap til de vanligste kommandoene, se boken HTTP

For å overføre filer (websider og programmer) til våre webhotell må FTP (File Transfer Protocol) benyttes, se boken FTP.

For at våre webservere skal kunne kjører ditt webserver-program og for å beskytte din kode mot innsyn fra andre må programfiler ha riktig-rettigheter. Filrettigheter setter enklest ved å logge på serveren ved hjelp av SSH, men det er også mulig å endre filrettigheter ved hjelp av FTP. Etter SSH-innlogging har en også direkte tilgang til å rette feil i egne programmer og lese logger.

Webserverene genererer to loggfiler. Loggfilene lagres på webområde tilhørende domene. Den ene filen logger feilmeldinger, error_log, og den andre logger hvilke sider som er blitt lest, access_log. Access_log er på et standard format slik at mange standard verktøy kan behandle innholdet statistisk, se boken Webserver-logg.

VIKTIG: Om filnavn utelates fra webadressen (f.eks. http://registrar.no/) vil webserveren automatisk se etter en fil med navn "index.html", "index.htm", "index.shtml", "index.php", "index.cgi", "index.pl" eller "index.plx". Om filen ikke ekstisterer vil brukeren få beskjed om adgang forbudt.

Weben som et nodenettverk
Weben er et hypertekstsystem bestående av noder og lenker. Noder er den minste adresserbare informasjonenhenten. Alle noder lagres i webservere. Identifikatoren til nodene på Internett kalles URL (Universial Resource Locator). Eksempel på URL er:
http://www.norid.no:80/domenenavnbaser/whois/
Fra venstre mot høyre tolkes de ulike feltene i URL som:
<navn på protokoll>://<domenenavnet til webserver>:<port-nummer til webserver>/<filnavn på disk>

Lenker er forbindelsene mellom nodene. Lenkene kan gå på kryss og tvers imellom nodene og danner et spinndelvev. Informasjon om lenkene lagres i HTML-noder, men også flere andre node-formater kan innholde informasjon om lenker. Her kan nevnes: Mapfiler, Javascript, XML, Applet, Flash etc. Støtter ikke Nettleseren formatet til disse nodene kan deler av weben bli usynlig for brukeren. Se boken webklient-programmering.

HTML definerer tre lenketyper:

  1. Lenker for å lese innholdet i en node
  2. Lenker for å søke etter informasjon i en node
  3. Lenker for å oppdatere innholdet i en node
Ved søke- og oppdaterings-lenker sendes en eller flere parameterpar (parameternavn=paremerverdi) til noden. Lese lenker er i HTML implementert ved <a>- og <img>-elementet, mens søke og oppdaterings lenker er implementert ved <form>>-elementet (søke lenker var tidligere også implementert ved <isindex>-elementet, men dette er under utfasing).

Lese og oppdaterings-lenker gjør det mulig å generere innholdet i noder ved utlesning (dynamisk-noder). Webserveren kan hente innholdet fra eksterne kilder før noden sendes til klienten. Weben har på denne måten blitt brukerinterface til mange tjenester som tidligere krevde egne applikasjoner. Se boken webserver-programmering.

Se HTTP for tekniske detaljer.

Weben i historisk perpsektiv
I 1989-1990 ledet Tim Berners-Lee en gruppe på 4-5 mennesker ved CERN og de designet et hypertekst system for Internett. Gruppen spesifiserte url, http og html samt skrev første versjon av webserver og webklient. I 1995 ble W3Consortium etablert, som et et åpent forum for organisasjoner og bedrifter. De spiller en ledende rolle for utvikling og godkjenning av www standarder, se www.w3c.org.

W3C kaller sine "standarder" for rekommandasjoner siden de ikke fører noe kontroll med hva programvareprodusenter implementerer, men i praksis presser Internett-brukerene produsentene til å forholde seg til disse rekommandasjonene. Det ligger i Internett filosofi at det er åpent system der brukerene bestemmer selv hva de ønsker å ta i bruk. Webben er under stadig utvikling og tidligere versjoner av programvare støtter ikke dagens standarder. Mange aktører prøver å få innpass for proprietære tillegg og fremmer sine løsninger som Internett standarder. For oss som drifter webhotell er det en avveining mellom spekter av tjenester en støtter, sikkerhet og last på maskinene. Vi vil gradvis utvide tjenestspekteret.

Database
Vi tilbyr våre kunder egne databaser på MySQL-server. MySQL er en relasjonsdatabase som benytter spørrespråket SQL. Ved hjelp av flere ulike gratis klienter kan en opprette tabeller. Under beskrivelsen av webserver-programmering er tatt med kodeeksempler for utlesning og oppdatering av tabellene. .