SSH (Secure SHell)
informasjon
oppdatert: 11. mars 2005
SSH-klienter
SSH (Secure SHell) er ikke et virkelig shell i betydning av et Linux-shell som f.eks. Bourne-, Bash- og C-shell. SSH er en klient/server system der en SSH-klient kan koble opp forbindelse til en SSH-server. SSH-klienten gir deg tilgang til et Unix/Linux-shell på SSH-serveren. I SSH-klienten kan du utføre Unix/Linux-kommandoer som om du skulle ha hatt terminal tilgang til maskinen. Dette er helt tilsvarende en telnet-tilknytning. Forskjellen mellom SSH og er telnet er at SSH krypterer overføringen mellom klient og server (også brukernavn og passord).

SSH-klient for Microsoft-brukere
Microsoft har ikke innebygd SSH-klient. PuTTY er oss bekjent den mest benyttete gratis klienten. Programmet er skrevet av Simon Thatham og kan lastes ned fra: http://www.chiark.greenend.org.uk/~sgtatham/putty/download.html. Programmet er kun en ".exe"-fil på 300-400 KByte. Programmet startes på vanlig måte ved å dobbelt trykke på ikonet. Det kommer et konfigurasjons-panel der en skrive inne et tilfelding navn i "Saved Sessions". I feltet "Host Name (Or IP adress)" oppgir en IP-nummer til webhotellet. En må sette "Protocol" til SSH. Trykk deretter på "Save" for lagre denne konfigurasjonen identifisert av tilfeldige navnet oppgitt i feltet "Saved Session". Dermed kan en benytte samme konfigurasjon ved neste pålogging. Trykk til slutt "Open" og du kobler opp en forbindelse til SSH-serveren som spør deg om brukernavn og passord. Når en oppretter en SSH-forbindelse for første gang får en spørsmål om å godkjenne SSH-nøkkelen til serveren. Trykk "Yes" og nøkkelen lagres i "registry"-databasen til Microsoft og vil automatisk bli kontrollert ved neste pålogging. Brukernavn og passord er det samme som benyttes ved FTP-forbindelse. Etter innlogging kommer en til sin egen hjemmekatalog og kan dirigere seg videre rundt i filsystemet ved bruk av Linux-kommandoene angitt nedenfor.

SSH-klient for Unix/Linux-brukere
Er du Unix/Linux bruker har du direkte tilgang til SSH-klienter. SSH-kommandoene tilsvarer rsh, rlogin og rcp. Bytt ut "r" med "s" i kommandonavnet og tilsvarende SSH-kommando utføres. For å logge inn kan følgende ekvivalente kommandoer benyttes (Brukernavn: servl2 med Domenenavn: servlets.no som peker til webhotellet):

ssh -l servl2 servlets.no
ssh servl2@servlets.no
slogin -l servl2 servlets.no
slogin servl2@servlets.no

For å logge ut kan en benytte kommandoene "exit" eller "~.". For å suspendere forbindelsen kan en gi kommandoen "~z". For å komme tilbake til suspandert prosess gis på vanlig måte kommandoen "fg 1".

Unix/Linux har også kommando for å overføring filer via SSH. Her følger eksempel på kopiering av "ekstern.fil" fra brukerområdet til "regis_7" på serveren "registrar.no" til "lokal.fil" på lokal maskin. En blir spurt om passor.

scp regis_7@registrar.no:ekstern.fil lokal.fil

Vanlige Unix kommandoer som kan benyttes i SSH-terminalen
Vi ønsker her å gi en kort innføring i Unix som er ment å dekke det du trenger for webserverprogrammering. Denne introduksjonen er riktignok ikke tilstrekkelig om du ønsker å skrive CGI-skript i Bourne shell. Først skal vi kaste et raskt blikk på filstrukturen i Unix. Unix har en hiarkisk filstruktur der "/" betegner roten. Filer og katalog-navn kan oppgis med fullstendig (abselutt) sti eller relativt til katalogen en befinner seg i. Abselutt sti begynner med "/". Følgende tegn har spesiell betyding:
  • Doble punktum indikerere foreldrekatalogen
  • Spørsmålstegn indikererer et vilkårlig tegn
  • Stjerne indikerer flere vilkårlige tegn

    Som bruker av webhotellet har en en egen katalog under /usr/home/ og det er kun denne katalogen en trenger å tenkte på, men en har lesetilgang til de fleste andre filer og kataloger på systemet men alt skal være skrivebeskyttet. Dette er åpent system som krever en hvis grad av disiplin. Husk å sett korrekte rettigheter på dine filer og kataloger.

    Fil-rettigheter
    Følgende fil-atributtene kan settes: lesbar, skrivbar og kjørbar. Alle kombinbinasjoner er lovlig. Ved å betrakte atributtene som 3 bit med verdi 0 eller 1 danner de et desimaltall mellom 0-7. Bruker som aksessere en fil vil ha rettigheter i henhold til hvilken klasse vedkommende tilhøre. Det er tre klasser:
    1) eier
    2) gruppe
    3) andre
    De 3-tre atributtene setter for hver klasse. Filrettigheten kan dermed indikeres med 3 desimalsiffer og 700 betyr at eier har aller rettigheter, gruppen har ingen rettigheter og andre har ingen rettigheter. For endre rettighetne på en katalog eller fil benyttesc chmod-kommandoen, se beskrivelse nedenfor.

    I tillegg til fil-atributtene nevnt over kan suid-, guid- og sticky-bit settes. Er suid-bit satt på et skript vil det kjøres med rettighetene til eieren av skriptet. Tilsvarende for guid-bit, men da med rettigheten til gruppen skriptet tilhører. Sticky-bit kan kun settes av root og benyttes til å hindre filer og kataloger blir slettet av brukere. Selv om brukere har alle rettigheter til filen og katalogen kan de ikke slette filer eller kataloger der sticky-bit er satt. Er sticky-bit satt for kjørbare filer vil disse forbli i swap/ram etter de er kjørt. Ved listing av directory ved hjelp av kommandoen "ls -l" vil "s" i stedet for "x" i rettighetene til eier bety at suid-bit er satt. Er "x" i byttet med "s" for gruppe-rettighetene er group-id satt. Er "x" byttet med "t" i rettighetene til alle er sticky-bit satt, se eksempler nedenfor.
    -rws--x--x 1 eier www 4 Dec 27 14:09 suid-skript.sh
    -rwx--s--x 1 eier www 4 Dec 27 14:09 suid-skript.sh
    -rws--s--x 1 eier www 4 Dec 27 14:09 suid--guid-skript.sh
    -rw-rw-r-t 1 eier www 4 Dec 27 14:09 sticky-fil.txt
    For å sette suid-, guid- og sticky-bit brukes et fjerde siffer som prefiks til de vanlig filrettigheter. Nedenfor sette filrettigheter i samsvar med eksemplet over.
    chmod 4711 suid-skript.sh
    chmod 2711 guid-skript.sh
    chmod 6711 suid-guid-skript.sh
    chmod 1664 sticky-fil.txt

    Kommandoer
    Kommandoer i Unix tar opsjoner og parametere. Ved hjelp av opsjoner får vi ulike varianter av kommandoen. Opsjoner er prefikset med ett eller to minustegn. Ved bruk av kortnavnet på opsjonen (en bokstav) prefikses opsjonen med ett minustegn. Når en benytte hele navnet på opsjonen prefikses ordet med to minustegn. Ikke alle eldre kommandoer følger denne generelle syntaksen dessverre. Her følger et eksempel på kommandoer som alle er ekvivalente:

  • grep -i -r "søkeord" katalognavn1 katalognavn2
  • grep -ir "søkeord" katalognavnnavn1 katalognavn2
  • grep --ignore-case --recursive "søkeord" katalognavn1 katalognavn2

    Nedenfor følger en kort presentasjon av noen vanlige interaktive-kommandoer. Vanlige kommandoer i script er beskrivet i boken Webserver-programmering. Kommandoer kan enten være shell spesifikke (builtin), eller eksterne som alle shell kan kalle på. Nedenfor er det ikke skilt på dette og tatt utgangspunkt i at en bruker bash-shell. For oversikt og dokumentasjon av alle builtin-kommandoer i bash se "man bash". For oversikt over "builtin" kommandoer i sh-shell se "man builtin". Alle kommandoer i sh-shell finnes også i bash.

    cd
    cd katalognavn
    cd -
    Etter innlogging vil en automatisk være i hjemmekatalogen. For å velge en annen katalog som arbeidskatalog kan bruke kommandoen cd etterfulgt av katalognavn for flyttes seg til katalogen. Oppgis ingen katalognavn til kommandoen kommer en tilbake til hjemmekatalogen. Oppgis minustegn som parameter kommer en til katalogen en sist kom fra.
    pwd Viser hvilken katalog du befinner deg i
    ls
    ls katalognavn
    ls -l
    ls -a
    ls -r ls -R ls -t ls -G
    List kommandoen viser innholdet i katalogen en befinner seg i. Kommandoen tar både filnavn og kataloger som parameterverdier. Innhold i angitt kataloge vil bli listet. Oppgis bare en bokstav etterfulgt av stjerne som parameter vil innholdet i alle underkataloger som begynner på denne bokstaven bli listet. Kommandoen tar mange opsjoner og her kan nevnes:
  • -l Long-opsjonen viser rettigheter til filer og kataloger
  • -lh Ditto med med filstørrelser i K, M og G
  • -a All-opsjonen lister alle filer også skjulte (skjulte filer har navn som begynner med punktum)
  • -r Reverse-opsjonen gir en liste i omvendt rekkefølge
  • -G Ulik farge på kataloger, arkiv, linker, programmer
  • -R Lister innhold i alle underkataloger
  • -t Lister filer etter når de siste ble endret

    Ved bruk av "ls -l" kommandoen vil første bokstav angi filtypen. Det er følgende 7 filtyper i Unix:

  • d   Directory
  • l   Symbolsk link
  • s   Socket
  • b   Spesiell block
  • c   Karaktere spesifikk fil
  • p   Named pipe fil
  • -   Normal fil, eller mer presist ingen av overnevnte typer
  • ln eksisterendefil linknavn
    ln eksisterendekatalog/eksisterendefil
    ln -s eksisterendefil linknavn
    ln -s eksisterendekatalog/eksisterendefil
    ln -s -f eksisterendekatalog linknavn
    Kommandoen lager link til filer og kataloger. Kommandoen med og uten opsjon -s lager soft- eller hard-link til filen. Soft-link kalles også symbolske linker. Hard-link er bare en ny peker til inode-objektet til filen. Inoden-objektet innholder informasjon om filrettigheter, eier, sørrelse, opprettet dato, dato for siste endring, antall harde linker til filen. Altså hard-linker kan kun lages til eksisterende filer og alle hard-linker vil ha identiske egenskaper. Når siste hard-link til en fil slettes, slettes selve filen. Antall hard-linker til filen skrives ut av kommandoen "ls -l". Hard-linker kan kun peke til filer på samme filsystem.

    Hver symbolske link har sin egen inode-objekt. For hver symbolsk-link kan en angi filrettigheter og eier. Symbolske linker kan peke til filer som ikke eksisterer og til filer på andre filsystem. Symbolske linker kan også peke til kataloger ved bruke opsjon -f. Oppgis ikke linknavn er default verdi lik eksisterendefil-navn.

    cp eksisterendefil nyfil
    cp eksisterendefil eksisterendekatalog
    cp -p eksisterendefil nyfil
    cp -R eksisterendekatalog nykatalog
    cp -r eksisterendekatalog nykatalog
    cp -R -L eksisterendekatalog nykatalog
    cp -i eksisterendefil eksisterendekatalog
    Kopi kommandoen vil lage en kopi av "eksisterendefil". For at kopierte filer skal ha samme tidsstempler, filrettigheter, eier og gruppe må opsjonen -p benyttes. Det er mulig å kopiere hele kataloger med innhold ved å benytte opsjonen -R. Soft-linker vil bli kopiert, men for hard-linker vil det opprettes ny kopi av filen. Opsjonen -r er tilsvarende -R, men det vil opprettes en ny kopi av filen de symbolske linkene peker til. Opsjonene -R -L tilsvarer -r. Opsjon -i stopper kopierigen og spørre om tillatelse til å overskrive eksisterendefiler.
    mv eksisterendefil nyfil
    mv eksistrendefil eksisterendekatalog
    mv eksisterendekatalog nykatalog
    mv -b eksisterendefil nyfil
    Move kommandoen i eksemplene endre navn/flytter fil fra "filnavn1" til "filnavn2", flytter filen filnavn1 inn i katalogen katalognavn1 eller endrer navn på katalogen katalognavn1 til katalognavn2. Ved å bruke opsjon -b vil det lages en backup av eventuelle eksisterendefiler som blir overskrevet, de blir flyttet til nyfil~
    rm filnavn1
    rm -r katalognavn1
    rm -rf katalognavn2
    Remove kommandoen fjerner filen med "filennavn1". For å fjerne filen i katalogen og underkataloger bruk opsjon -r. For å slipp å bekrefte for hver fil at en virkelig ønsker å slette bruk opsjon -f.
    mkdir katalognavn1 Make Directory kommandoen lager en ny katalog med navnet "katalognavn1"
    rmdir katalognavn1 Remove Directory kommandoen fjerner en tom katalog med navnet "katalognavn1". For å fjerne tomme underkataloger benytt opsjonen -p
    chown brukernavn filnavn1
    chown -R brukernavn filnavn1
    Change Owner kommandoen endrer hvem som eier oppgitt file eller katalog. Ved bruk av -R opsjonen kan en få kommandoen til endre eier av alle underkataloger og tilhørende filer. Kun root og eier av filen eller katalogen kan endre eier.
    chgrp gruppenavn filnavn1
    chgrp -R gruppenavn filnavn1
    Change Group kommando endrer hvilke gruppe filen tilhørere. Ved bruk av -R opsjonen kan en få kommandoen til endre gruppe for alle underkataloger og tilhørende filer. Kun og eier av filen eller kalog kan endre gruppe.
    chmod 700 skript.plKommandoen setter rettigheter 700 på filen "skript.pl". Dette betyr at eieeren har alle rettighet ingen andre har noen rettigheter. For forklaring av tallkombinasjonen se beskrivelse avsnitt om filrettigheter over. Det er også mulig angi rettigheter med bokstavkombinasjoner der hver grupper er tilordnet en følgende bokstav
  • u eier av filen
  • g gruppe filen tilhører
  • o andre
    Filatributtene er tildelt følgende bokstaver
  • r lese
  • w skrive
  • x kjøre
    Følgende blir ekvivalent til kommandoen over:
    chmod u=rwx skript.plx.
    I stedet likhetstegnet kan en bruke pluss og minus tegn for endre filatributter for oppgitt klasse. Kun eier av fil eller katalog kan endre rettighetene.

    PS: Har andre skriverettigheter til en katalog kan de slette, kopier og flytte og lage nye filer i katalogen selv om du har satt at ingen andre har rettigheter til filene.
    PS: Har andre kjørerettigheter til en katalog kan de benytte cd-kommandoen til katalogen slik den blir arbeidskatalogen, men filrettighetene bestemmer hva de kan utføre på filene i katalogen.

  • umask 022 Kommandoen setter hvilken filrettigheter nye filer skal bli tildelt (gjelder kun for den sesjonen en er innlogget). Kommandoen brukeren en annen tallkode for filrettigheter enn chmod-kommandoen. Ønsker du å sette default filrettigheter til 644 er tallkoden som skal brukes lik 022. Algoritmen for å beregne tallkoden er: Start med tallet 666 og trekk fra filrettighetene som oppgis i chmod. Det er ikke mulig å sette rettigheter slik at nye filer default er kjørbare.
    more filnavn1
    more filnavn1 filnavn2 ...
    Benyttes til lese en fil. Programmet skriver ut en og en side. For gå til neste side trykk "mellomrom"-tasten eller CTRL-v. For å gå til forrige side trykk CTRL-b eller ALT-v. For å søke etter tekst trykk på foroverlendt skråstrek (over 7-tallet) og skriv inn ordet etterfulgt av enter. For neste forekomst trykk ESC-n. For å avslutte programmet trykk CTRL-C eller q eller Q.
    less filnavn Tilsvarende more, men viser kun en side av gangen. Programmet skriver ut en og en side. For gå til neste side trykk "mellomrom"-tasten eller CTRL-v. For å gå til forrige side trykk CTRL-b eller ALT-v. For ord-søke trykk på foroverlendt skråstrek (over 7-tallet) og skriv inn ordet etterfulgt av enter. For å gå til neste forekomst av ordet ESC-n og for skifte søke-retning trykk ESC-N. For hjelp trykk CTRL-h. Når en kommer til slutten av filen vil ikke programmet automatisk avslutte. For å avslutte programmet trykk q eller Q. I motsetning til "more" trenger ikke "less" å lese inne hele filen den vises.
    head filnavn
    head -20 filnavn
    Benyttes til å lese de 10 først linjene i en fil. Ved å oppgi et negativt tall som parameter kan en bestemme antall linjer som blir skrevet ut.
    tail filnavn
    tail -20 filnavn
    tail +30 filnavn
    tail -f filnavn
    Tilsvarende som for head-kommandoen, med skriver ut de siste 10 linjene i filen. Ved å oppgi et negativt tall som parameter kan en bestemme antall linjer som skal skrives ut. Oppgis et positivt tall som parameter vil resten av filen skrives ut fra angitt linjenummer. Ved bruk av option "-f" vil programmet kontinuerlige skrive til standard out-stream nye linjer som appendes filen, dette svært nyttig ved overvåking av logger.
    cat filnavn
    cat -v filnavn
    cat > filnavn
    Dette skrives til filen
    Dette er linje 2 i filen
    Avslutt skriving til filen med CTRL-D
    Kommandoen leser filer til standard output stream uten stoppe ved sideskift som "more" og "less". Ved bruk av opsjonen -v vil også kontroll tegn skrives ut. Kommandoen kan også brukes til skrive til fil.
    wc -c
    wc -l
    wc -w
    Leser standard input og skriver ut antall tegn, antall linjer eller antall ord. Hva som skal telles angis henholdvis med opsjonene -c, -l, -w.
    nl filnavn
    nl -p filnavn
    nl -i2 filnavn
    Leser fil og legger til linjenummer for side i filen (begynner å nummeringen på nytt ved sideskift). Bruk opsjon -p for at alle sider får kontinuerlig nummersekvens. Bruk opsjon -i for endre nummeret skal øke for hver linje.
    sort usortertfil1 usortertfil2 > sortertfil
    sort usortertfil1 usortertfil2 -o sortertfil
    sort -c filnavn1
    sort -b -u -r --ignore-case usortertfil1
    sort -t: +1 usortertfil1
    sort -t: +2n usortertfil1
    sort -t: +2.3 usortertfil1
    sort -t: -k3 -k2 usortertfil1
    Kommandoen sorterer linjer i filene alfabetisk og skriver resultatet til standard outstream.
    Etter opsjon -o kan en angi filnavn resultatet skal skrives til.
    For å sjekke om en fil er sortert kan opsjon -c benyttes.
    Opsjon -b overser innledene blanke tegn på linjen.
    Opsjon -u fjerne like forekomster
    Opsjon -r sorterer i omvendt rekkefølge.
    Etter opsjon -t kan en angi kolonne seperator som i dette tilfelle er kolon (:), default er blankt-tegn. Etter plusstegnet kan en angi hvilken kolonne det skal sorteres i henhold til. Første kolonne til venstre er nummer 0. Innholder kolonnen tall må en postfikse kolonne-nummer med "n" for å få korrekt sortering, hvis ikke vil 20 bli sortert før 3. Det er også mulig angi posisjon innenfor kolonne-feltet sorteringen skal starte på ved å postfikse kolonne-nummer med punktum (.) og tall-posisjon.
    Opsjonene -k3 -k2 betyr at det skal sortes først med hensyn til kolonne 3 og deretter kolonne 2.
    uniq filnavn
    uniq -d filnavn
    uniq -f filnavn
    Fjerner en like etterfølende linjer i filen. Ved bruk av opsjon -d skrives kun linjer som normalt sett fjernes. Ved bruk opsjon -f blir like etterfølende linjer i filen fjernet, men i tillegg blir antall prefikset linjen slik at en vet hvor mange like etterfølgende forekomster det var av linjen, selv om de er fjernet.
    touch Oppdatere dato for når en fil sist ble endret.
    od filnavn
    od -Ad filnavn
    od -Ah filnavn
    od -Ax filnavn
    od -Ad -ta filnavn
    od -Ad -tc filnavn
    od -Ad -tc filnavn
    od -Ax -tx filnavn
    Skriver ut filen oktalt. Hver linje har ni kolonner. Forste kolonne angir offset bytenummer. De andre kolonnen innholder 6 siffer som er oktalverdien til 2 byte (3 oktale-tall for hver byte). Opsjon -Ad gir linjenummering i desimal. Opsjon -Ah og -Ax gir linjenummering i hex. Filen kan vises på mange måter:
  • -ta skriver ascii kode og navn på spesialtegn
  • -tc skriver ascii kode og spesialtegn i c-kode escape.
  • -td skriver desimalt
  • -tx skriver heksadesimalt. 16 byte på hver linje. Hver linje har 4 kolonner, der rekkefølgen på bytene er omvendt i hver kolonne i forhold til teksten.
  • echo "Dette blir skrevet ut"
    echo "Dette skrives til fil\nHer er linje 2" > filnavn
    echo -n "Dette skrives til fil\nHer er linje 2" > filnavn
    echo "min hjemmekatalog er $HOME"
    Echo kommandoen brukes til å skrive tekst og variabler til standard output. I selve tekststrengen vil \t og \n angi henholdsvis tab og linjeskift. Alle variablelnavn prefikses med dollartegn. Ved bruk av opsjon "-n" vil ikke avsluttende linjeskift bli skrevet ut.
    printf Skriver ut formatert tekst til standard output-stream.
    find katalognavn -name "filnavn" -print
    find katalognavn -name "[a-z][a-z][0-9][0-9].txt" -print
    find katalognavn -name "filnavn" -depth -print
    find katalognavn -perm 755 -print
    find katalognavn -perm -007 -print
    find katalognavn -user brukernavn -print
    find katalognavn -nouser -print
    find katalognavn -group gruppernavn -print
    find katalognavn -nogroup -print
    find katalognavn -mtime -5 -print
    find katalognavn -mtime +3 -print
    find katalognavn -type d -print
    find katalognavn -type f -print
    find katalognavn -size +1000000c -print
    find katalognavn -size +10 -print
    find katalognavn -type f -exec ls -l {} \;
    find katalognavn -type f -ok ls -l {} \;
    Find kommandoen sammen med option "-name" lister aller filer med navnet "filanvn" i katalogen "katalognavn" og eventuelt tilhørende underkataloger. I stedet for filnavn kan et regulært utrykk benyttes. Ved legge til option "-depth" vil find først søke i katalogen "katalognavn" og deretter i underkataloger.
    Find kommandoen sammen med option "-perm" lister alle filer med angitt filrettigheter. Filrettigheten kan også oppgis i oktal, prefiks tallet med -0. Find setter filrettigheter til wildchar for owner og group i den rekkefølgen om de ikke oppgis.
    Find kommandoen sammen med option "-user" liste aller filer tilørende angitt bruker. En kan finne filer ikke tilørende noen bruker ved options "-nouser". Ditto for grupper
    Find kommandoen sammen med option "-mtime" lister filer som eldre eller yngre enn antall dager oppgitt. Prefikset + (pluss-tegn), liste eldre filer. Prefikset - (minus-tegn) lister yngre filer.
    Find kommandoen sammen med option "-type" lister filer med av angitt filtype.
    Find kommandoen sammen med option "-size" lister filer som er større eller mindre enn angitt størrelse. Prefikset + eller - foran størrelsen bestemmer om større eller minder filer skal listes. Sørrelsen kan angis i karakterer ved postfix med "c" eller blokker (default). Hver blokk er 512B.
    I stedet for option "-print" som skriver resultatet til standard out-stream, kan en en bruke option "-exec" til kjøre en annen kommando på dem filene som blir listet. Istedet for "-exec" kan en bruke "-ok" slik at bruker må bekrefte for hver fil at kommandoen skal utføres.
    locate filnavn1 I stedet for å søke i katalogstrukturen, som Find kommandoen gjøre, benytter "locate" seg av en egen database kalt "locatedb". Kommandoen finner dermed raskt frem alle filer med navnet "filnavn1" på maskinen. Locate-databasen blir oppdatert en gang i uken, slik at nye filer som er yngre enn uke vil den ikke finne.
    grep "regulært-utrykk" filnavn1 filnavn2 ...
    grep -i "regulært-utrykk" filnavn1 filnavn2 ...
    grep -r "regulært-utrykk" katalognavn1 katalognavn2 ...
    Global Regular Expression Print kommandoen søker igjennom oppgitte filer etter linjer som innholder utrykket. Grep skiller mellom store og små bokstaver for unngå dette bruk opsjonen -i. For også å søke i underkataloger bruk opsjonen -r
    last Kommadoen skriver ut sist innloggete brukere.
    who
    who -u
    who -T
    Kommandoen lister bruker som er pålogget maskinen. Ved bruk av opsjon -u får en vite hvor lenge siden brukeren var aktiv. Opsjon -T angir med pluss- og minus-tegn om brukeren godtar å motta meldinger eller ikke.
    id Kommadoen skriver brukernavn, gruppe id til den som kaller på programmet.
    logname Kommadoen skriver brukernavn til den som kaller på programmet.
    group Kommadoen skriver hvilken gruppe en aktivt er medlem av.
    newgrp gruppenavn Kommendoen bytter hvilken gruppe en aktivt er medlem av. En kan kun bytte til grupper som en passivt tilhører.
    uptime Kommandoen viser klokkeslett, hvor lenge maskinen har vært oppe, antall bruker innlogget, og gjennomsnitt load siste 1,5 og 15 minutter
    uname -a
    Skriver ut navn og versjon til operativsystemet på maskinen
    du
    du katalognavn
    du filnavn
    du -hs *
    Kommandoen lister størrelse til alle kataloger og deres underkataloger i 512B-blokker. Bruk opsjon -h for å få resultatet i KB, MB og GB. Bruk opsjon -s for kun å liste totalen til "katalognavn". Oppgis filnavn istedet for katalog, blir størrelsen til filen skrevet ut.
    tty
    tty -s
    Raporterer hvilken konsoll du er tilknyttet. Bruk opsjon -s for finne ut om det er terminal eller ikke-terminal tilknytning.
    file filnavn Skriver ut filetype til "filnavn"
    basename /usr/local/etc/rc.d/zope.sh Skriver ut selve filnavnet i fullstendig angitt filenavn. I eksemplet returneres "zope.sh"
    dirname /usr/local/etc/rc.d/zope.sh Skriver ut path til filnavn. I eksemplet returneres "/usr/local/etc/rc.d/"
    man kommando
    man -k kommando
    Man kommandoen gir deg informasjon om nesten alle kommandoer, verktøy og programmer på maskinen. Hver kommando, verktøy og program har en egen fil med informasjon. Man kommandoen benytter på våre webhotell less-programmet omtalt over til lese filene. Hver fil er oppdelt i følgende faste seksjoner:
  • NAME kommando navn
  • SYNOPSIS syntakst til kommandoen
  • DESCRIPTION kort beksrivelse som også lagres i whatis databasen
  • OPTIONS kort beskrivelse av ulike opsjoner
  • SEE ALSO relaterte man-sider
  • DIAGNOSTICS beskrivelse av feil meldinger
  • FILES filer benyttet av kommandoen
  • BUGS kjente feil
  • HISTORY historie
  • AUTHOR hvem har skrevet programmet
    Innholdet i DESCRIPTION er også samlet i en whatis database der en kan søke etter man-sider ved hjelp av nøkkelord. Bruk -k opsjonen til man-kommandoen og skriv inn nøkkelordet.
  • apropos nøkkelord Tilsvarer kommandoen "man -k nøkkelord" over. Skrive ut NAME-seksjonen av man-sidene for treff.
    whatis nøkkelord Tilsvarer kommandoen "man -f nøkkelord". Finner kun match der det direkt finnes en kommando i man som heter det samme.
    infoInfo kommandoen gir en tilgang til GNU hypertekst basert dokumentasjon. Denne dokumentasjonen innholder ikke så mange temaer som man. Info-kommandonen vil bringe en toppen av dokumentasjonen. Topp-siden innholder en oversikt over alle kommandoer, programmer og temaer som er dokumenter. En velger fra menyen ved plasser markøren (curseren) over emnet og trykke enter. En kan navigere rundt i trestrukturen av dokumenter ved hjelp av følgende bokstaver:
  • n neste node
  • p forrige node
  • m skrive menylinje navn en ønsker å gå til
  • l forrige node
  • t topp siden
  • g oppgi nodenavn du ønsker å gå til
    Enn kan også gi oppgi som parameter til info-kommandoen hva en ønsker informasjon om. Info-kommandoen starter opp emacs editoren (se omtale nedenfor) og benytter denne å surfe rundt i hypertekst strukturen. De generelle emacs kommandoen fungerer. For å avslutte emacs trykk Ctrl-x Ctrl-c. For å komme ut av kommandoe modus i emacs trykk Ctrl-g.
  • which kommando1 kommando2 Viser pather til angitte kommandoer. I tilfeller der du har flere versjon av kommandoen eller kommandoer med samme vil "which" fortelle deg hvilken som brukes.
    history
    history 20
    !1093
    Alle kommandoer en skriver i bash-shell tildeles et event-nummer. Event-nummer sammen med kommandoene lagres i en fil. Kommandoen "history" skriver ut denne filen. "history 20" vil skrive ut de 20 siste linjene av filen.
    For å kjøre en kommando på nytt kan en skrive utropstegn og event-nummeret.
    script filnavn
    Å bruke denne kommandoen er som å trykke på "record"-knappen på en båndopptager. Alle kommandoer du skriver inn og alt som blir skrevet til standard outstream og errstream blir lagret i filen samtidig som det vises på skjermen. For å avslutte "opptaket" trykket CTRL-d.
    at 16:05 24122005
    atq
    atrm 1
    For å kjøre en jobb på gitt tidspunkt kan at-kommandoen brukes. I eksemplet over vil jobben starte klokken 16:05 på julaften 2005. Kommandoen vil starte en "recorder" slik at alle ettefølgende kommandoer vil bli lagret. For å avslutte "opptaket" trykk CTRL-d.
    For liste jobber som er planlagt bruk kommandoen atq. Hver job er tilordnet et jobnummer
    For å slette planlagt jobb bruk kommandoen atrm etterfulgt av jobnummer.
    passwd Du kan endre ditt passord direkte i Barken ved hjelp av denne kommandoen. Vi anbefaler at du heller endrer passord i webgrensesnittet på http://registrar.no i boken "Web".
    tar -cf arkiv.tar katalognavn1 katalognavn2 ...
    tar -czf arkiv.tar.gz katalognavn1 katalognavn2 ...
    tar -czf arkiv.tgz katalognavn1 katalognavn2 ...
    tar -xf arkiv.tar
    tar -xwf arkiv.tar filnavn
    tar -xf arkiv.tar filnavn
    tar -tf arkiv.tar
    tar -rf arkiv.tar katalognavn1 katalognavn2 ...
    Kommandoen brukes til å lage filarkiv. Komandoen tar følgende switcher:
  • c create nytt arkiv
  • r appender filer til arkivet.
  • t lister navn på kataloger/filer i arkivet.
  • u legger til ny eller modifisert fil
  • x extract filer fra akrivet.
    Det kan kun brukes en switch i hver tar kommando, men disse kan justers med modifiers. Den vanligste modifier er -f som betyr at en opperer på filer. Ved utpakking av mindre arkiv er det også vanlig med modifier -w, som spør brukern før den pakker hver enkelt fil. Ønsker en kun en spesiell fil fra et arkiv kan filnavnet skrives etter utpakking-kommandoen. Ved pakking kan en komprimere arkivet ved bruk av modifer -z (gzip komprimering).
  • rdump
    Kommandoen brukes til backup.
    gzip filnavn
    gzip -9 filnavn
    gzip -d filnavn
    gzip -t filnavn
    gunzip filnavn
    zcat filnavn
    Kommandoen gzip kan brukes komprimere en fil. En kan angi med tall fra 1-9 hvor hardt den skal komprimere. 9 betyr hardes komprimering som også tar lengst tid. "gzip" sletter orginal filen og lager den nye komprimerte får eksensjon .gz.Opsjon -d kan benyttes til pakke ut igjen filen. "gunzip" er identisk med "gzip -d". "zcat" benyttes til direkte å lese komprimerte filer. Opsjon -t kan benyttes til teste om fil er gzip komprimert, men de må ha ekstensjon .gz før en dekompimert den.
    bzip2 filnavn
    bzip2 -d filnavn
    bunzip2 filnavn
    bzcat filnavn
    Ditto funksjonalitet som gzip, men bedre komprimering.
    compress filnavn
    compress -v filnavn unmpress filnavn
    Compress kommandoen kan brukes komprimere en fil. Filen vil automatisk få ekstension ".Z". Ved bruk av option "-v" få en opplyst hvor mye filen ble komprimert. Uncompress kommandoen kan dekomprimere Z-filer. Det er ikke nødvendig å oppgi ekstension ".Z".
    cmp filnavn1 filnavn2 Kommandoen skriver ut posisjon til første tegn som er forskjell i filene. Kommandoen setter environment-status til 0 kun hvis filene er like.
    diff filnavn1 filnavn2
    diff -c filnavn1 filnavn2
    diff -i filnavn1 filnavn2
    diff -b filnavn1 filnavn2
    diff -w filnavn1 filnavn2
    diff -u filnavn1 filnavn2
    Kommandoen skrive ut linjer som ikke er like i de to filene. Linjer i filnavn1 er prefikset med < (mindre enn tegn) og linjer i filnavn 2 er prefikset med >(større enn tegn). Over linjenen som skrives ut angis først linjenummer i "filnavn1" og deretter bokstaven d, a eller c og deretter linjenummer i "filnavn2.
  • d betyr at linjene må slettes fra "filnavn1"
  • a betyr at linjene må legges til "filnavn1"
  • c betyr at linjene må endres slik at de blir like i de to "filnavn1" Ved bruk av opsjon -i betraktes store- og små-bokstaver som like. Ved bruk av opsjon -b oversees blanke linjer. Ved bruk av opsjon -w oversees alle blanke tegn. Ved bruk av opsjon -u skrives resultatet ut unified-format: Linjer som legges til og fjernes i filnavn1 for at den skal bli lik filnavn2 markeres med pluss og minus tegn.
  • date
    date "+DATE: %Y-%m-%d%nTIME: %H:%M:%S"
    date -n 200512171504.02
    Kommadoen skriver dato og klokkeslett. En kan formatere utskriften og kommando vil lage følgende utskrift:
    DATE: 2005-12-17
    TIME: 15:06:52
    Den tredje kommandoe over vil sette dato til 27. desember 2004 og klokken til 15:04 og 2 sekunder.
    ps
    ps -ax
    ps -u
    ps -aux
    ps -m
    ps -l
    ps -v
    Alle henvendelser til et shell kalles en prosess. Kommandoen "ps" lister alle aktive prosesser tilørende innlogget bruker. Opsjon -ax skriver ut alle aktive prosesser. Angis ikke opsjon -x sammen med -a, vil prosesser uten en interaktiv terminal bli utelatt (x tar også med deamon-prosesser). Opsjon -u skrives hvem som kjører prosessen og ressurser som brukes og har blitt brukt. Mer informasjon om ressurs bruk gir også opsjonene -l og -v. Verdier for følgende nøkkelord kan finnes.
  • PID alle prosesser har et unikt nummer
  • CPU hvor mange prosent av total cpu-tiden den har brukt siste minutet
  • MEM hvor mange prosent av total RAM som er brukt av denne prosessen
  • VSZ
  • RSS real memory size i KB
  • TT terminal
  • STAT T=stop, N=reduced CPU-sceduling, J=prosess i jail, I=Sovet i mer enn 20 sekunder, R=Running prosess, S=Slept mindre enn 20 sekunder.
  • STARTED når prosessen startet
  • TIME hvor mye cpu-tid den har brukt
  • NICE hvilken prioritet en prosess har. 19 til -20. Der høyester prioritet et -20.

    Opsjon -m sorterer etter hvor mye memery som er brukt, default sortering er TT (terminal) og bruker.

  • top
    Top viser informasjon om hvilke prosesser som kjører samt statistikk om memory, swap og cpu. Tast "h" for å komme til hjelpe siden som viser tilgjenelig kommandoer.
    nice kommando
    nice n-5 kommando
    nice -7 kommando
    renice 15 kommando
    Nice senker prioritet til jobben med 10. En kan bestemme hvor mye prioritet skal endres med ved bruk av opsjon -n. Eksemplet til venstre blir prioritet-tallet økt med 5. I neste eksempel settes prioriteten direkte til 7. I siste eksempel endrer en prioritet til en kjørende prosess, her settes prioriteten til 15.
    PS: nice bruker, men renice bruker ikke minus tegn å sette prioritet til en job.
    kill pid
    kill -s TERM pid
    kill -s KILL pid
    kill -s HUP pid
    kill -9 pid
    Kill kommando sender signal til prosessen. Ulike prosesser tolker signalene individuelt. Noen konvensjoner er det likevel. De to første kommandoene over er ekvivalente. Prosesser skal tolke TERM-signal som at de kan gjøre ferdig det den driver på med deretter stoppe. Et KILL-signal betyr stopp uansett hva du gjør. De to siste kommandoen er ekvivalente. Sende en HUP-signal betyr at prosessen skal restarte.
    killall kommando
    Killall stopper også prosesser. Her angir en kun kommando-navnet. Er det flere prosesser som er startet med samme kommando vil alle stoppe.
    jobs
    fg 1
    bg 1
    disown
    En kan suspende (pause) progammer ved å trykke CTRL-z. Hvilke programmer som er suspended/aktive blir listet av kommandoen jobs. Hver "job" er tilordnet et jobnummer. Oppgir en jobnummer til kommandoen "fg" vil en aktivisere jobben igjen. En kan også aktivisere jobben slik at den går i bakgrunnen ved hjelp av kommandoen "bg". Ønsker en starte jobben direkte i bakgrunnen kan en etter kommandoen skrive " &". slike jobber som går i bakgrunnen vi stoppe nå en logger ut, for å unngå det kan bruke kommandoen disown
    chsh -s bash
    chpass -s bash
    chfn -s bash
    For permanent endring av shell kan en av kommanoden i eksemplene brukes. Kommandoene er identiske (samme program). Kommandoene uten opsjoner vil starte vi-editoren slik at en kan endre informasjon i bruker-databasen.

    Auto-complete
    Alle brukere på våre webhotellene er satt opp med Bash-shell. Bash-shell tilbyr en meget nyttig funksjon som heter auto-complete. Ved å skrive begynnelse av et kommandonavn eller filnavn kan en få shellet til å fullføre ordet ved å trykke på tab-knappen. Klarer ikke shellet entydig å fullføre ordet vil det gi fra seg et pipe-signal, gjentatt trykker på tab vil nå gi en liste med alternativer.

    Rediction og pipes
    Neste alle kommandoer skriver til stdout og stderr samt leser fra stdin. Default oppsett i Batch shell er at at stdout og stderr er sendes til en device fil tilknyttet skjermen. Tilsvarende er stdin knyttet til tastaturet. Ved å redirecte output ved hjelp av > og input ved hjelp av <. F.eks kan en redirecte resultatet fra ls-kommandoen til en fil med følgende ekvivalente kommandoer:
    ls > dir.txt
    ls 1> dir.txt
    Hadde kommandoen gitt feilmeldinger ville disse har blitt sendt til skjermen. Her følger eksempel på ekvivalente kommandoer der også feilmeldinger er redirectet:
    ls 1> dir.txt 2> feil.txt
    ls > dir.txt 2> feil.txt
    ls > dir.txt >& feil.txt
    ls > dir.txt &> feil.txt
    Her sende både stdin og stderr blir redirektet til samme fil
    ls > dir.txt 2>&1
    Shell har tilordnet et nummer 0 til stdin, nummer 1 stdout og nummer 2 stderr. Ønsker en ignorere resultater fra kommandoer er vanlig redirecte dette til /dev/null.

    Piper at en kan benytte stdout fra en kommando som stdin til annen kommando. F.eks
    ls -l | more Her blir resultatet av ls-kommandoen pipet inn i more slik at en kan lese ut resultatet side for side.

    Referanser
    For generell innføring i Linux kan følgende bok anbefales: "General Linux 1" av Theresa Hadden Martinez, ISBN: 0-7897-2292-5

    Advarsel
    PS: Vennligst respekter våre kjøreregler for webhotellet. Vi ønsker å tilby en åpen løsning der vi viser brukerene stor tillit, men ved missbruk vil kontoen umiddelbart bli sperret!

  • Environment variabler
    Environment-variabler innholder system informasjon spesifikt for en bruker. Environment informasjon kan shellet og andre programmer ta hensyn til. Nedenfor følger en oversikt over vanlige environment varibaler i bash-shell. En kan lese ut variablene og tilhørende verdier med kommandoen "set".
    BASHSti til bash-programmet
    BASH_VERSIONVersjons-nummer til bash
    COLUMNSAngir bredden på vinduet
    EDITORDefault editor
    HISTFILESti til history-fil over kommendoer
    HISTFILESIZEMaks antall event/kommandoer som lagres i filen til neste innlogging
    HISTSIZEMaks antall event/kommandoer som lagres i sessjon
    HOMELokasjon av hjemmekatalog
    IFSKarakterer som indikerer start og slutt på ord
    INPUTRC
    HOSTNAMENavn på maskinen
    HOSTYPEBeskriver hardware som bash kjører på (i386)
    LINESAngir antall linjer som kan vises i vinduet
    MAILKatalog til inkommende mail
    MAILCHECKSekunder mellom hver gang bash skal sjekke om det har kommet nye mail
    MAIL_WARINGVarsel som skal skrives om ny mail har kommet
    OLDPWDInnholder forrige arbeidskatalog
    PATH Kataloger en skal søke etter kommander/programmer i
    PPIDInnholder pid til parent som startet shellet
    PS1Spesifiserer default promt
    PS2Spesifiserer default andre-nivå promt
    PS3Spesifiserer promt for select-kommando i script
    PS4Spesifiserer promt som brukes under kjøring av skript
    PWDArbeidskatalog
    SHELLNavn på shell som brukes
    SHLVL Nummer som indikerer subshell nivå
    UIDBruker id
    USERBrukernavn
    VISUALDefault editor, ditto EDITOR, men brukes av andre programmer

    For å sette en variable slik at de er tilgjengelig for builtin kommandoer i bash:

  • variabelnavn=verdi
    Variablen kan eksporteres slik at de tilgjengelig for alle programmer som startes i innlogget sesjon
  • export variablnavn

  • FreeBSD filstruktur
    FreeBSD betegnes ide- og scsi-disker med henholdvis "ad" og "da", samt SCSI cd-rom og floppy-disk med "cd" og "fd". Disknummer følger etter disktype. Hver disk kan deles opp slicer som betegnes med "s". Hver disk kan ha opptil 15 slicer som nummeres ette "s"-en. De 4 f&solash;rste er fysiske slicer de er logiske slice i de fysiske. Hver filsystem lagres i en partion. Partisjoner betegnes med bokstaver.
  • da0s1a Dette scsi-disk nummer 0, slice nr 1 og partisjon a
  • da1s13 Dette scsi-disk nummer 1, slice nr 1 og partisjon b
    Partisjon a innholder vanlgvis root-filsystemet. Partisjon b er vanligvis swap-område. Partisjon c er normalt ikke tilordnet noe filsystem. De øvrige partisjonene kan f.eks innholde /usr /var og /home

    Hvert filsystem kan ha eget format, men vanligvis benyttes FFS (Fast FileSystem). Alle filsystemer er montert under root filsystemet. Dermed kan alle filer identifisiers med en sti som starte på /

    /binEsentsielle programmer og kommando som brukes av alle. Innholder statisk linked programmer, kan brukes uten tilgang til dynamiske lib og andre filsystem enn /
    /bootInneholder kernel
    /etc System konfigurasjon og global settings
    /etc/default Default konfigurasjons-verdier
    /etc/periodicInneholder kataloger for skript som skal kjøres hver dag, hver uke, hver måned. I ukes-katalogen ligger skript for oppdatering av locate-databasen.
    /etc/profileScipt som kjøres for alle bruker ved innlogging
    /etc/rc.conf Setter gateway, hostname, driver-type til nettverkskort, ip-adresser til nettverkskort. Slår på tjenester som ssh og mail. Spesifiserer norskt-tastatur. Overskriver verdier i /etc/default/rc.conf
    /etc/servicesListe over standard port-nummer
    /etc/shellsInnholder hvilke shell som er tilgjengelig
    /etc/ttys Konfigurering av consol/terminaler. Bestemmer antall tilgjengelige terminaler
    /home Innholder hjemmekataloger til brukere
    /home/brukernavn/.bash_history Innholder de siste kommandoe en har skrevet
    /home/brukernavn/.profile Skript som kjøres ved innlogging
    /mntMonteringspunkt for filsystemer
    /proc Innholder prosess filer og interface som er nyttig for noen programmer, men ikke for systemet
    /sbinKommandoer og programmer som ikke er så esentsielle som de /bin
    /stand Standalone. Innholder et mini-FreeBSD miljo i forbindelse installasjon
    /tmp Midlertidige filer, filer som kan slettes
    /usr
    /usr/bin Kommandoer som ble installert sammen med systemet, men mindre sentrale
    /usr/lib Felles biblioteker. Programkode som brukes av flere programmer.
    /usr/local Programmer installert av administrator
    /usr/local/bin Programmer installert av administrator
    /usr/local/etc/ Konfigurasjonfiler for programmer installert av administrator
    /usr/local/etc/rc.d/Innholder skipt som automatisk startes ved oppstart. Skriptene må være kjørbare og ta parametrene "start" og "stop".
    /usr/local/info Dokumentasjon for installering av programvare
    /usr/local/lib Felles biblioteker/programkode som brukes av flere programmer installert av administrator.
    /usr/local/libexec Støtte biblioteker/programkode som brukes av flere programmer installert av administrator.
    /usr/local/sbin System programmer. Programmer for å endre systemet.
    /usr/local/share Platform uavhenging matriale som dokumentasjon og data-filer
    /usr/local/man Manual-sidene for lokalt/adminstrator installert programmer
    /usr/ports Innholder alle ports kan installers
    /usr/ports/distfiles Kildekode tarball til ports.
    /usr/share/man Manual-sidene
    /var Logger, spooling av mail og printer-jobber
    /var/db/pkg Katalog for hver pakke som er installert
    /var/run/dmesg Boot-up meldinger

  • vi
    Vi-editoren er meget vanlig editor på Unix-maskiner. Editoren starter med kommanoden "vi filnavn". Oppgis ikke filnavnet blir en nytt tomt buffer åpnet. Vi-editoren har to modus:
  • Input modus: Skrive inn teksten en ønsker å lagre i filen. Trykk esc-tasten for å gå til kommando modus
  • Kommando modus: Alle taster tolkes som kommandoer. Programmet starter i kommando modus. Trykk i-bokstav-tasten for å gå til input modus.

    Her følger en liste over vanlige kommandoer:
    iLegge til tekst fø cursor
    ILegge til tekst i begynnelsen av linjen
    xSlette tegn under cursor
    XSlette tegn til venster for cursor
    ddSlette hele linjen
    3ddSletter linjen og de neste to også
    yyKopierer linjen til klippboard
    pSkriver ut innhold fra klippboard til ny neste linje
    uUndo siste endring
    :r filnavnLeser fil inn i samme buffer og plasseres der cursoren stå
    :r! kommandoUtfører kommandoen og skriver standard out- og err-stream til bufferet der cursoren er
    /søkeordSøker i vi-bufferet etter søkeordet
    %s/søkkelord/erstatningsordBytter ut søkeord med erstatningsord
    :w filnavnLagre buffer
    :qw filnavnLagre og avslutte
    :q! Avslutte uten å lagre

  • Emacs
    Emacs er trolig den mest utrbedte editoren for å skrive programmer på Unix/Linux. Hver fil en en åpner i emacs leses inn i et buffer. En eller flere buffer kan være synlig samtid på skjermen. Mini-buffer er et spesielt buffer som alltid er synlig nederst på skjermen. Mini-buffer benyttes til gi kommandoer. En hopper inn i minubufferet ved å trykke M-x (hold alt-knappen nede samtid en trykker på x). Her kan en skrive inn kommandoen en ønsker utført. For gå ut av minibufferet uten å utføre noen kommandoe trykk C-g (hold kontroll-knappen nede samtig en trykker på g). Kommandonavnene er lange å derfor er rundt halvparten tilordnet hurtigtaster. Nedenfor følger en liste over noen emacs-kommandoer. For å starte editoren kan følgende kommando benyttes:
    emacs filnavn.

    save-buffer-kille-emacsC-c C-cAvslutter emacs og lagrer alle buffere
    supend-emacsC-z Suspandere emacs og en går tilbake ut i shellet. For å komme tilbake til emacs gi kommandoen: fg 1
    find-fileC-x C-f Gjør buffer tilhørende angitt filnavn aktivt. Finnes ikke filen i et buffer leser fil den inn i et nytt buffer
    save-bufferC-x C-sLagrer innhold i aktiv buffer til fil
    save-some-bufferC-x sLagrer innhold i alle endrede buffer
    write-fileC-x C-wLagrer aktivt buffer til ny fil. Filnavn må oppgis
     C-x bGjøre siste buffer en som var aktivt igjen aktivt
     C-x C-bSplitter vinduet horisontalt og liste alle buffere i nederste vindu. Bruk kommandonen C-x o for gå til det andre vinduet. Slett vinduet en ikke er i med C-x 1 og flytt curseren til navnet på buffer en ønsker å se og trykk enter
     C-<mellomrom>Setter merke (usynlig) der markøren står. Merket benyttes for å angi grensen på et område
    kill-region C-w Klipper ut område fra tidligere satt merke fra til og med markøren
    yankC-yLimer inn område som er klippet ut
    I-searchC-sSøker etter tekst i aktivt buffer. Ved gjentatt kommando kommer enn til neste forekomst
    undoC-x uAngrer
     C-vBla en side forover
     M-vBla en side bakover
    split-window-verticallyC-x 2Splitte vinduet i to
    other-windowC-x oFlytt markøren til det andre vinduet
    delete-other-windowC-x 1La kun vinduet makrøren er i være igjen
    delete-other-windowC-x 0Drep vinduet markøren er i
      C-h ?Hjelp meny
    info Kommer til hjelpe dokumentasjonen beskrevet under Unix/Linux Info-kommando i forrige kapittel

    Emacs har over 800 kommandoer slik at her er det nok å sette seg inn i. For å bli bedre kjent med programmet kan det gratis lastes ned fra www.gnu.org. Er unix-bruker har trolig allerede programmet installert, hvis ikke kan hentes her: a href="http://www.gnu.org/software/emacs/emacs.html" target=_blank>http://www.gnu.org/software/emacs/emacs.html. Er du Microsoft-bruker kan siste versjon lastes ned fra http://ftp.gnu.org/gnu/windows/emacs/latest/. Pakken emacs-21.2-fullbin-i386.tar.gz er ferdig kompilert versjon for alle Microsoft windows-versjoner. FQA for Microsoft finner du på http://www.gnu.org/software/emacs/windows/ntemacs.html. Etter utpakking er selve programmet "emacs-21.2/bin/runemacs.exe".

    På NT, 2000 og XP er det mulig å starte emacs ved å høyreklikke på fil-ikonet og velge "Edit with emacs". Dette krever at du går inn registry-databasen og legger til noen keys. Tenk på key som et HTML/XML-element. Et HTML/XML-element kan ta atributter og innholde endre elementer. Tilsvarende kan key ta atributter og innholde andre keys. For å legge til keys start programmet: regedt32 (ligger i pathen og kan startes fra command-promt). Velg her "*"-key under rot-key "HKEY_CLASS_ROOT". Legg til en ny key som du kaller "shell" under "*"-key. Under "shell"-key lager du en ny key som heter "edit". Under "edit"-key må det lages en ny key som heter "commando". Til slutt må "edit"-key og "command-key" ta et tekstatributt hver. Tekstatributtene trenger ikke ha noe navn. Tekstatributtene må henholdvis ha verdiene "&Edit with emacs" og "c:\program\emacs-21.2\bin\runemacs %1". Har du lagret emacs i annen katalog må en annen sti selvsagt oppgis. Emacs-programmet får her argumentet %1 som parameterverdi. "%1" blir erstattet av filnavnet til det objektet en trykker på.

    Lytte til !

    SSH historie
    SSH historie
    SSH ble utviklet av finnen Tatu Ylonen og ble i juli 1995 publisert som fri programmvare (SSH1) med åpen kildekode og dokumentert i protokollen SSH-1. Programmet ble raskt en suksess. Han grunnla firmaet SCS (SSH Communication Security Ltd) som i 1996 introduserte en forbedret versjon av protokollen (SSH-2) og i 1998 en implementasjon (SSH2). SSH2 har ikke den samme åpne lisensen og har en mer begrenset utbredelse, selv om det teknisk er et sikrere produkt. Lisensen på SSH2 er blitt noe myket opp samtidig som OpenSSH har begynt skyte fart. OpenSSH er utviklet under OpenBSD prosjektet/operativsystemet. OpenSSH implementerer både SSH-1 og SSH-2 protokollen. Vi benytter OpenSSH på våre webhotell.